Lykke <3

Jeg er lykkelig!

 Jeg har en fantastisk familie       Jeg har verdens beste jobb og arbeidskollegaer       Jeg har så mange gode venner        Det er høst       Jeg har utfordringer i hverdagen

Hva er lykke? Er det noe vi tenker over i hverdagen? Hva gjør lykke, eller fravær av lykke, med oss?

Det er veldig mange som har sagt til meg at det helt sikkert kommer en reaksjon på det jeg nå gjennomgår. Det har vært veldig mye den siste måneden, både av mentale og fysiske påkjenninger. De har sikkert rett. Det kommer sikkert en reaksjon. Men hva innebærer denne reaksjonen? Det ligger liksom noe negativt ladet i begrepet. Det er mulig det ligger et stort sort hull der framme som jeg ikke greier å vakle meg unna, men jeg har ikke til hensikt å gå å speide etter det eller prøve å kaste meg ut i det. Per nå er jeg faktisk lykkelig og tenker å holde på den følelsen så lenge det er naturlig for meg selv. Men hva er altså denne lykken da? Og hvem er det som definerer den?

Ikke misforstå; jeg går ikke rundt i en euforisk lykkerus til enhver tid :-) Det handler nok mer om at de positive tankene er i flertall i forhold til de negative. For min egen del handler dette om å smile til meg selv i speilet på badet og bestemme seg for at dette skal bli en ok dag. Jeg har i denne perioden hatt dager da det ikke kjentes så godt å starte dagen. For meg er det da bedre å stikke en tur innom jobb, tross sykmelding, og få snakket med de jeg er vant til å være sammen med på dagtid. Spise lunsj med dem. Det er bedre å gå seg en tur ut til sjøen og kjenne at både svette og puls fungerer. SÅ kan jeg legge meg på sofaen med en bok og en kopp te. Dette utgjør faktisk lykke for meg midt oppi alt det andre.

Jeg er heldig som har barn. Med fire stykker i huset kan det til tider gå litt fort i svingene. Her forsvinner sminke og klær daglig og det er sjelden oppvaskmaskina tømmer seg selv. Det er litt sånn deiligrartsnålt å være hjemme alene på dagtid. Jeg er aldri det:-) Det er bare meg og de to deilige pusene våre som går her og hører på P4 (som bare vi liker...) Kattene setter pris på at mor er hjemme og jeg har aldri opplevd så mye kos på dagtid noen gang. Så, ja, jeg er lykkelig!

import nov 09 443 (1000x667)

Derfor  tenker jeg å ha slike dager så lenge det går og bruke denne tiden på å bli best mulig rustet til det som ligger foran, hva nå enn det innebærer.

Ha en super lørdag alle sammen :-)

6 kommentarer

Tonje<3

09.okt.2010 kl.13:28

Du har en kjempebra blogg! Fortsett å skrive så bra som du gjør nå:-)

Janne

09.okt.2010 kl.14:49

<3 Låvva lu!

Ragnhild i Molde

09.okt.2010 kl.14:57

Du er jammen god å sette ord på dine tanker, Toril, og jammen har du et positivt tankemønster!

Jeg skal følge deg, og sender varme tanker til deg og dine utfordringer:-)

Klæm fra mæ te dæ

magny iversen

09.okt.2010 kl.16:26

Flott skrevet Toril.Du er flink.Vært på byen med din mor i dag.Klem-

Monica

09.okt.2010 kl.18:41

Saa fine ord vennen. Det er naa 3 1/2 aar siden min diagnose, og bortsett fra sjokket i begynnelsen, saa har jeg ikke moett noen vegg heller. Tvert i mot saa nyter jeg livet som aldri foer:) Det vel er med denne erfaringen som med alle andre, at det kommer ann paa den individuelle innstilling. Det jeg tror folk prover aa si er at vi kan tillate oss negative reaksjoner ogsaa, og det er jeg enig i. Naar jeg gikk gjennom cellegift var det jammen godt aa faa klagd litt. Naar det lange tykke haaret mitt forsvannt i loepet av en dag var jeg forbanna. Med kort sveis, saa er den grei for deg:) Saa fortsett aa nyt de smaa oeyeblikkene, som virkelig er det beste livet har aa by paa:) Klem

Hanne

14.okt.2010 kl.22:45

Heia Toril, du får det til du og det va kjempefint å lese. Kor flink du e:) Tanka og klem t d fra oss her i Solliveien. Hilse t alle dine.

Skriv en ny kommentar

hits