Tanker og engasjement

Nå er formen tilbake og da kjenner jeg straks at jeg melder meg inn i hverdagen igjen :-)

Jeg leste en artikkel i Aftenposten på torsdag som omhandlet den lange ventetiden det er for å få rekonstruert bryst etter brystkreftoperasjon. Dette er noe som normalt ville engasjert meg gjennom jobben min og det er vel ikke noe sjokk at det er enda mer aktuellt nå.

Saken er at det i dag er opptil fire års ventetid for å få bygd opp et nytt bryst med protese eller eget vev i det offentlige helsevesenet. I dag er det heldigvis en stor andel av de som rammes av brystkreft som kan opereres med brystbevarende kirurgi. Det innebærer at det kun er området der svulsten er som fjernes og det meste av brystet bevares. I noen tilfeller er svulsten så stor at brystet vil bli deformert eller at det er flere svulster i samme bryst. Da må brystet fjernes. Dette etterlater seg naturlig nok arr der brystet har vært og når det i tillegg fjernes lymfeknuter i armhulen går arret et stykke bakover. I en overgangsfase i påvente av nytt bryst får en tilbud om en protese som legges inn i bhen.

Etter å ha fått en diagnose og etter operasjonen har iallefall jeg hatt mer enn nok med bare å konsentrere meg om å bli frisk. Da spiller det liten rolle om brystet er borte elle ikke. For å ha sagt det med en gang; det å bli frisk er overordnet alt. Hvis det å fjerne brystet innebærer at jeg får leve et langt liv, oppleves ikke det som noe offer. Jeg har allerede blitt forespeilet en rekonstruksjon og er klar for det når det blir aktuellt. Men å vente i fire år...? For min egen del er en ting. En annen side er at jeg har fire barn som er i ulike fase i livet der det å skjemmes av foreldrene er normalt. Det å ha en mamma som ikke kan ha bikini på stranda fire sommere på rad og som ikke kan gå i sommerkjole som vanlig, er nødvendigvis ikke bare enkelt å svelge. Jeg har rygg til å tåle det meste for egen del men skal barna mine bli utsatt for noe er saken en helt annen. Vi har vært veldig åpne omkring min sykdom hjemme og det er blitt helt naturlig at jeg går rundt skallet. men jeg tror likevel det er grenser for hvor mye de synes er greit. En gummipute inni bikinien vil aldri kunne erstatte et bryst bygd opp under huden. Jeg har gjennom jobben min sett mange rekonstruksjoner som bare er kjempefine.

Tilbake til artikkelen. Det offentlige helsevesenet har altså fire års ventetid på denne operasjonen. Plastkirurgen ved et av sykehusene her i Norge opererer kun ti pr år. For de som har råd kan de få utført operasjonen privat umiddelbart. Da koster det mellom 50 og 60 000. Det er et tankekors og jeg setter et lite spørsmålstegn ved det offentliges prioriteringer. Med tanke på at dette rammer kvinner, og ofte unge kvinner der brystene er endel av den feminine og ikke minst intime identiteten er det en skam at en skal måtte legge puppen fra seg på nattbordet når en en går til sengs. Og det i årevis.

Så inntil videre konsentrerer jeg meg om å holde hodet over vannet med behandling og jeg setter enorm pris på alle de fantastiske menneskene som jobber der hvor jeg jobber og som tar vare på meg. Det gjør allikevel godt å kjenne at jeg fremdeles kan gløde for noe og føle engasjement :-) Gå til sides; jeg gleder meg til å jobbe igjen!!

 

Én kommentar

Tijo

15.des.2010 kl.00:36

Det er helt utrolig. Virkelig en skam. Som om ikke utfordringene er store nok, så skal man i tillegg måtte vente i en evighet på rekonstruksjon! På noen områder skulle man virkelig tro vi levde i et u-land! Så sprek du er som til tross for cellegiftbehandling klarer å styre og stelle, håper du har flere juleoppskrifter på lur, du virker som ei som trolig har det ; )

Skriv en ny kommentar

hits